Ripsgelé

Solbær har i mitt hode dessverre vært entydig med én ting fram til nå: Forkjølelse. Solbærtoddy var mammas foretrukne medisin når jeg var dårlig som liten, og smaken av varm solbærsaft har dermed automatisk blitt synonymt med sår hals, øreverk og ullent hode.

Solbærgelé

Man skal ikke undervurdere kraften av smaksassosiasjoner.

Vi har én solbærbusk i kolonihagen, som i har hatt et særdeles dårlig år (muligens fordi en viss nyslått kolonist glemte å beskjære den i våres ). Det blir derfor lite å hente til solbærsaften jeg uansett ikke ville kokt, men jeg hadde faktisk tenkt å prøve meg på solbærgelé.

(Laget for øvrig ripsgelé for første gang i år, snadder! g rips + s sukker, kok opp med stilker og alt, kok i nøyaktig 9 minutter, hell over i klede for å renne av, steriliser glass i ovnen ved grader, ha den ferdig avrente geleen på varme glass, vær såre fornøyd med deg selv resten av uka.) Det ble ikke gelé, men derimot ble det solbærsirup, et fantastisk tilbehør til vaniljeis for å gjens