Dikt om å miste noen man er glad i

Ditt hjerte som banket så varmt for oss alle,
og øyne som lyste og strålte så ømt,
har stanset og sluknet til sorg for oss alle.
Hva du har gjort skal aldri bli glemt.

Et strevsomt liv har ebbet ut,
en flittig hånd er dovnet.
Din arbeidsdag har nå tatt slutt,
ditt gode hjerte sovnet. 

For denne jorda har fostra folk,
liksom blomar ein gong.
No er det berre blomar som står
og kviskrar ein stillfaren song. 

Minnet ditt har tusen små trekk.
Dager og år kan ikke viskes vekk.
Ømhet og godhet du stadig flettet inn.
Trådene vevde du dypt i våre sinn.

Det kom en dag en stille vind
som strøk så ømt ditt myke kinn,
som et lys der slukkes ut
din livsdag har nå tatt sin slutt. 

Skjønt å hvile når kreftene svikter.
Trett etter livets vekslende strid.
Skjønt i den evige hvile å sove.
Vi ønsker deg alle å hvile i fred.

Et hjerte av godhet har sluttet å slå, 
en gavmild hånd har dovnet, 
vondt å mist